|
Brystforstørrelse i Nordland fylke kan du få utført ved Teres Klinikken Bodø. Vi ligger som navnet sier i Bodø, men behandler også pasienter fra Harstad, Narvik og Lofoten.
Kontakt Teres Klinikken Bodø på telefon 75 80 19 10 for avtale om brystforstørrelse eller ytterligere informasjon.
Her finner du priser på brystforstørrelse
Innleggelse av silikonproteser for å gjøre brystene større har siden midten av 1960 - tallet vært en av de aller vanligste kosmetiske operasjonene. Silikonprotesene har siden da blitt stadig forandret og forbedret. Dagens proteser består av et relativt tykt ytre skall av silikon med en ru overflate. De fleste protesene er fylt med silikon-gele av ulik konsistens.
Før operasjonen
Før operasjonen må man være fastende (ikke spise, drikke, røyke eller tygge tyggegummi) i minst 6 timer. Helkroppsvask inkl. hår med bakteriedrepende såpe (Hibiscrub) skal gjøres kvelden før operasjonen og operasjonsdagen like før man kommer til klinikken. Husk å ta forebyggende antibiotika som avtalt, og møt uten sminke, neglelakk og smykker (se også eget gult informasjonsskriv med generelle råd som fås når man bestemmer seg for operasjon). Medikamenter som tynner ut blodet øker risiko for etterblødning og skal ikke tas de siste 2 ukene før inngrepet. Bruk av P-piller og røyking øker risikoen for blodpropp. Vi anbefaler at man slutter med P-piller 14 dager før operasjonen. Røyking er ugunstig både med hensyn på narkose og etterfølgende sårtilheling og skal derfor reduseres mest mulig. I forbindelse med selve operasjonen skal man være røykfri.
Operasjonen
Operasjonen utfører vi nesten alltid med narkose, - såkalt "TIVA". Dette er en moderne narkoseform som relativt sjelden forårsaker kvalme og ubehag som var vanlig med de gamle narkosetypene. Selve operasjonen tar en drøy time, men fra pasienten kommer til klinikken til operasjonen er overstått regner vi 2,5 timer (inkl. forberedelser, narkose, vasking av operasjonsområdet, sterildekking, bandasjering etc). Etter operasjonen vil pasienten dessuten få ligge noen timer på klinikken innen hjemreisen.
Etter operasjonen
Etter operasjonen vil man normalt ha en del smerter (beskrives av de fleste som et "kraftig melkespreng"). Det verste gir seg som regel etter 1-2 døgn men noe smerter og ubehag må man regne med i alle fall en ukes tid. En støtte-BH bør brukes dag og natt de første 6 ukene. Vi anbefaler en sports-BH med relativt bred støtte under skålene og gjerne knepping (hemper) foran (for eksempel av merke TRIUMPH). Pasienter som har kontorarbeid el. er som regel på arbeid etter en uke. Har man tyngre fysisk arbeid bør man regne med 2 uker. Etter 3-4 uker kan trening og idrettslige aktiviteter gradvis gjenopptas.
Brystkreft og immunsykdommer
I de siste årene har det i perioder vært betydelig diskusjon og oppstyr om bruk av silikonproteser både i aviser, den kulørte ukepresse og i fagtidskrifter. Det har vært hovedsaklig to forhold som har vært diskutert: (a) Hvorvidt silikonprotesene skulle kunne øke risikoen for brystkreft og (b) hvorvidt protesene skulle kunne være årsak til utvikling av såkalte "autoimmune sykdommer" (dvs sykdommer hvor kroppens antistoffer angriper kroppens eget vev). Eksempler på slike sykdommer er bl.a leddgikt og sjeldne sykdommer i hud og bindevev (sclerodermi, lupus erythematosus, polymyositt, polymyalgi).
Når det gjelder brystkreft foreligger det nå store vitenskapelige undersøkelser med mange tusen kvinner som har fått operert inn silikonproteser. Disse undersøkelsene viser klart at det ikke er noen overhyppighet av brystkreft blant kvinner med brystproteser. En studie har til og med vist at brystkreft muligens er litt sjeldnere forekommende hos kvinner med silikonproteser. Ett annet spørsmål i denne sammenhengen er hvorvidt pasienter som har fått innoperert silikonproteser vil ha vanskeligere for å oppdage en eventuell kreftkul i brystet. Det er da viktig å vite at protesene alltid blir operert inn bak brystkjertelen, slik at dersom man skulle få en kreftkul vil denne ligge på framsiden av protesen (dvs mellom protesen og huden). Det skulle således ikke være vanskeligere å kjenne en slik kul enn om man ikke hadde proteser. De fleste undersøkelsene tyder også på at brystkreft ikke oppdages på et senere stadium hos kvinner med silikonproteser.
Når det gjelder mammografi mener mange at denne undersøkelsen blir mindre sikker dersom man har innlagt silikonproteser og spesielt gjelder dette dersom man skulle utvikle såkalt kapsel. Mammografi hos pasienter med silikonproteser bør derfor utføres av radiografer som har erfaring med denne problemstillingen og med røntgenlege tilgjengelig som samtidig han utføre ultralyd av brystene. Hos kvinner over 35 år anbefaler vi at mammografi blir utført før man legger inn silikonproteser.
Det er rapportert flere tilfeller av autoimmun sykdom hos kvinner som har fått innlagt silikonproteser. På 1980-tallet mistenkte man at silikonprotesene kunne være årsak til utvikling av slike sykdommer og i denne sammenheng ble det ført en rekke erstatningssaker for amerikanske domstoler. Siden da er det utført en rekke store vitenskapelige undersøkelser for å forsøke fastslå hvorvidt det foreligger en årsakssammenheng mellom silikonproteser og immunsykdommer. I de store kontrollerte studiene viser det seg imidlertid at kvinner uten silikonproteser har like stor risiko for å utvikle immunsykdommer som kvinner med silikonproteser. Det er imidlertid umulig å 100 % motbevise at noen få pasienter skulle kunne reagere ugunstig på protesene med f.eks en sjelden sykdomsreaksjon. Dersom dette skulle være tilfellet (hvilket de fleste ekspertene per i dag sterkt betviler) må dette i så fall kun gjelde særdeles få pasienter.
Kapseldannelse
Rundt ethvert fremmedlegeme som innlegges i kroppen vil det danne seg en tynn hinne av bindevev (arrvev). Dette er en naturlig del av kroppens immunforsvar. Hos noen pasienter kan bindevevshinnen gradvis bli tykkere og vi kaller det da en "kapsel". I enkelte tilfeller kan kapselen bli ekstra kraftig samt trekke seg sammen. Brystet vil da kunne kjennes hardt og iblant ømt. Brystet vil også få en rundere og unaturlig form. Utvikling av hard kapsel kan komme raskt etter operasjonen eller først utvikle seg etter flere år. Dannelse av kapsel er en kjedelig bivirkning, men er heldigvis ufarlig. Kapseldannelse kan forekomme i alle grader, fra at man knapt kan merke kapselen til et bryst som er påfallende hardt og ømt.
Ved bruk av de gamle protesene med glatt overflate fikk så mye som 30-40% av pasientene (noen angir helt opp til 70 %) en eller annen grad av kapseldannelse. Med de nye protesene med ru overflate er frekvensen av kapseldannelse atskillig mindre. Vi har brukt silikonproteser med ru overflate siden slutten på 1980-tallet. Etter 5 års bruk fant vi at det forelå kapseldannelse hos mindre enn 5 % av pasientene. Utvikling av kapsel kan imidlertid skje også mange år etter at protesene er lagt inn og frekvensen av kapseldannelse med ru proteser etter f.eks. 10 eller 20 år er i dag ikke godt beskrevet. Årsakene til kapseldannelsen er ikke klarlagt og vi vet heller ikke hvordan dannelse av kapsel kan unngås. Kapseldannelse ble tidligere ofte behandlet med såkalt "kapselspregning" ("closed capsulotomy") hvor man klemte brystet kraftig mellom håndbakene. Denne behandlingsformen er i dag forlatt. En plagsom kapseldannelse kan behandles med en ny operasjon hvor man fjerner hele kapselen og protesen og legger inn en ny protese. Har man først utviklet en kapsel er det imidlertid en høy risiko for at kapselen vil komme tilbake dersom man legger inn nye proteser. Vi er derfor tilbakeholdende med å anbefale nye proteser etter kapselproblemer (se også avsnittet om ulike protese-typer). Den eneste sikre måten å bli kvitt kapsel-problemet på er å fjerne de gamle protesene og ikke legge inn nye proteser. Brystene vil da normalt bli mer eller mindre slik de var før innleggelsen av protesene. Dersom man har hatt spesielt store proteser kan imidlertid brystet ha blitt såpass tøyd ut at huden ikke trekker seg helt sammen etter protesefjerningen. Undersøkelser har vist at flertallet av kvinner som får problemer med kapsel foretrekker et bryst som er noe hardt og rundt framfor det flate brystet de hadde før operasjonen.
Nedsatt følelse
Nedsatt følelse i deler av brystet eller i brystvortene er ikke helt uvanlig etter operasjonen. Hos de fleste vil følelsen komme tilbake etter et års tid, men hos enkelte kan områder med nedsatt følelse bli bestående.
Følbar protesekant
Spesielt hos tynne pasienter med lite underhudsfett er det ikke helt uvanlig at man kan kjenne områder av nedre del av protesene under (dvs i nedkant) av brystene. Dette kjennes som en eller flere myke "kuler" som lett lar seg forskyve (dvs forsvinner) når man trykker på dem. I blant kan dette fenomenet oppstå i samband med kapseldannelse. Hos pasienter som er meget tynne og har svært lite eget brystvev vil man kunne oppleve såkalt "wrinkling". Dette er normalt mest synlig når pasienten bøyer seg framover og vil ses som en bølget uregelmessighet i øvre del av brystene.
Amming
Amme-evnen vil kunne bli redusert etter operasjonen. Nye svangerskap vil dessuten kunne tøye huden og resultere i at brystene blir slappe på nytt. Et annet viktig aspekt er at amming med silikonproteser medfører en betydelig risiko for å utvikle kapsel (sannsynligvis over 50 %). Vi anbefaler derfor som en hovedregel å vente med silikonproteser til man har fått de barna men skal ha.
Andre komplikasjoner
Som ved alle kirurgiske inngrep vil det alltid foreligge en liten risiko for infeksjon og etterblødning. Slike komplikasjoner kan i dag behandles uten at resultatet av operasjonen ødelegges. Ved harde slag/støt (f.eks karatespark eller bilulykker) kan protesen gå i stykker. I slike tilfeller bør silikon-gelen fjernes og ny protese innlegges. Lekkasje vil også kunne forekomme fra silikonproteser som er fylt med saltvann. Dette er ufarlig men vil føre til en synlig reduksjon av brystets størrelse. Også alle former for bedøvelse herunder narkose innebærer et risikoaspekt.
Protesenes holdbarhet
Man har de siste årene blitt klar over at enkelte gamle proteser har gått i stykker uten at de har vært utsatt for slag eller støt. Man har sammenlignet dette med "tretthetsbrudd" av silikonskallet som omgir protesene. I de fleste tilfellene man har oppdaget dette har det dreid seg om eldre protesemodeller med tynnere vegg enn de protesene som brukes i dag. Imidlertid kan man mistenke at enkelte av dagens proteser med tiden også kan gå i stykker. Det har derfor i de siste årene vært diskutert hvorvidt man skulle gå ut med en anbefaling om at silikonproteser bør byttes ut etter et visst antall år (f.eks etter 10 eller 15 år). Per i dag mener imidlertid de fleste i det plastikkirurgiske fagmiljøet at det ikke er noen medisinsk grunn til å anbefale utskifting av gamle proteser så lenge pasienten ikke har noen symptomer fra brystene. Man har i enkelte ukeblad og aviser kunne lese om silikonproteser som har sprukket og at silikonet lekket ut i kroppen og medført "silikonforgiftning". Dette er en framstilling som har lite med virkeligheten å gjøre. For det første omgis protesene av en bindevevshinne/kapsel (se ovenfor). I de fleste tilfellene hvor en protese går i stykker vil silikon-gelen forbli innenfor den hinnen som kroppen har laget. Skulle denne hinnen også gå i stykker vil silikon-gele kunne lekke ut i brystvevet. Lekkasje av silikon-gele vil normalt oppdages som en kul i tilslutning til eller i brystet. Bortsett fra lokale problemer er det ikke påvist at "sprukne" silikonproteser medfører noen helsefare. Undersøkelser har vist at pasienter med ødelagte silikonproteser heller ikke har noen øket risiko for immunsykdommer. Dersom det påvises at en silikonprotese er i stykker ("rupturert") bør protesen fjernes så snart som mulig. Normalt vil man da fjerne begge protesene. Om pasienten ønsker det kan man samtidig legge inn nye proteser.
Noen fakta om silikon
Silikon er en betegnelse på silisiumholdige polymerer. Silikonprodukter har en utstrakt anvendelse innen bl.a. elektronisk teknologi, emballasje, næringsmidler, bygningsindustri og medisin. Silikon til medisinsk bruk er en polymer av dimetylsilioksan. Silikon finnes overalt i naturen. Av matvarer inneholder grønnsaker og kornmat silikonmengder som kommer fra jord og sand. Silikon er også en vanlig ingrediens puddinger, kakemikser og mineralvann.
Silikon er hyppig brukt i matvareemballasje, i vaskemidler, i hudpleiemidler og i leppestift. Silikon finnes i håndkrem, hårspray, narresmokker og tåteflaskesmokker. Silikon finnes dessuten i en rekke legemidler; bl.a. er mange tabletter omgitt med en silikonhinne som skal gjøre de lettere å svelge. Legemidlet "Minifom" som gis til spedbarn for å behandle ”3-måneders-kolikk” består av flytende silikon. Det samme gjelder flere naturlegemiddel mot bl.a. oppblåst mage. Sprøyter og sprøytespisser er ofte innsatt med silikon for å minske friksjonen og det er regnet ut at en diabetespasient får i seg ca 5 ml flytende silikon per år av insulinsprøytene. Medisinske katetre, sonder og shunter er ofte laget av eller innsatt med silikon.
Flytende silikon har siden 1962 blitt sprøytet inn i øyet som behandling hos pasienter med netthinneavløsning. Foruten brystproteser er en rekke en rekke medisinske produkter laget av silikon. Det gjelder kunstige hjerteklaffer, tannimplantater, implantater til bruk i mellomørekirurgi, det ytterste laget på pacemakere, fingerledd, kne- og hofteproteser samt kunstige lukkemuskler og ereksjonsproteser hos menn. Det er derfor ikke spesielt overraskende at silikon finnes i blodplasma hos alle friske individer i vår sivilisasjon enten de har silikonproteser eller ikke. Mengden silikon i blodplasma er angitt å variere mellom 0,11 og 1,49 mg/liter. Silikon utskilles gjennom nyrene og den gjennomsnittlige mengde silikon som utskilles per døgn ligger mellom 11-78 mg. Det er derfor heller ikke overraskende at man finner silikonpartikler hos friske individer (uten silikonproteser) i de fleste organer (nyrer, lever, lunger, eggstokker, bukspyttkjertel, binyrer, hjerne etc.)
Valg av protesetype
Alle proteser har et ytre skall. Dette skallet består normalt av silikon i fast form. Ulike protese-typer har forskjellig fyll inne i skallet, - f.eks. flytende eller fast silikon-gele, saltvann, hydrogel etc. Protesene skiller seg også fra hverandre med hensyn til formen. Noen proteser er runde, noen er såkalte "anatomiske" og er fylt med fastere silikon som gjør at de kan formes til f.eks en dråpeform. Protesene skiller seg også fra hverandre når det gjelder profilen, - noen er relativt flate andre høyere (såkalt "high profile"). Og sist, men ikke minst lages alle protese-typene i mange ulike størrelser (angis normalt i milliliter). Valg av protesetype bør gjøres i samråd med plastikkirurgen som skal operere deg og da helst på en konsultasjonstime før operasjonsdagen. De vanligste protesetypene er følgende:
- Silikonproteser med skall av silikon og fyll av silikon-gele. De protesene vi bruker i dag har en ru ("textured") overflate som har vist seg å gi mindre risiko for kapsel enn de gamle glatte protesene. Dette er de protesene som brukes som standard proteser. En av fordelene med disse protesene er at de har vært i bruk i ca. 40 år og at vi følgelig har stor kunnskap om disse både hva gjelder fordeler og ulemper på både lang og kort sikt. De gelefylte protesene vi bruker i dag er selvfølgelig betydelig forbedret i forhold til de protesene som ble benyttet for 30-40 år tilbake.
- Proteser med silikonskall fylt med saltvann ("saltvannsproteser"). Saltvannsprotesene har imidlertid den ulempe at de kjennes betydelig hardere og mer unaturlige ut enn de ordinære silikonprotesene. Et annet stort minus er at saltvannsprotesene har en ventil som lett kan gå i stykker. Protesen vil da bli helt flat og en ny protese må opereres inn. En ventilsvikt er relativt vanlig og kan forekomme allerede etter noen måneder. Fabrikantene gir ingen garanti på ventilene og pasienten må i disse tilfellene også betale kostnadene ved en ny operasjon.
- For noen år tilbake kom det på markedet nye proteser fylt med bl.a. hydrogel og triglycerider fra soyaolje. Det viste seg imidlertid at disse "lovende" protesene etter hvert ga betydelige lokale problemer hos mange pasienter og disse er nå trukket fra markedet.
- Silikonproteser med overflate av vulkanisert mikropolyurethan ("polyuretanproteser") har vært brukt over hele verden siden 1970 tallet. Protesene ble imidlertid forbudt av FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1991 da det ble hevdet at nedbrytningsproduktene av polyurethan kunne føre til øket kreftrisiko hos pasientene. Senere undersøkelser har imidlertid konkludert med at dette ikke er tilfelle. FDA har nå også bekreftet disse nye data. Polyurethan-protesene har forøvrig hele tiden vært i bruk i Europa. Den store fordelen med polyurethanproteser ar at de har en noe lavere risiko for å gi kapseldannelse enn alle andre proteser. Det gjelder også dersom pasienten allerede har utviklet kapsel og ønsker fjerne kapselen og legge inn nye proteser. En vesentlig ulempe med polyurethanproteser er at de er vanskelig å fjerne. Dette sammenholdt med at prisen for polyurethanprotesene er en god del høyere, gjør at disse protesene er lite aktuelle å bruke ved første gangs operasjon for brystforstørrelse. Polyurethanproteser vil således hovedsaklig være aktuelt å bruke hos pasienter som har hatt kapselproblemer etter tidligere operasjoner og som er sterkt motivert for å legge inn nye proteser.
Operasjon eller ikke?
Innleggelse av silikonproteser som brystforstørrelse er en svært vanlig operasjon som sannsynligvis er utført på over 5 millioner kvinner siden 1962. De fleste undersøkelser viser at dette er en operasjon hvor pasientene stort sett er meget godt fornøyd med resultatet. Som framgår av dette skrivet har denne operasjonen imidlertid også sine ulemper. Det største problemet er at enkelte pasienter kan utvikle en hard kapsel rundt protesen(e). En annen betenkelighet er selvfølgelig spørsmålet om protesenes varighet. Generelt vil vi gi det råd at man ikke lar seg operere innen man har fått de barna man har planlagt å få. Dernest konstantere det faktum at en silikonprotese er et fremmedlegeme, og at man bør ha en rimelig god grunn for å legge inn et fremmedlegeme i kroppen. Spesielt når det gjelder unge kvinner som enda ikke har fått barn bør man etter vår mening ha meget tungtveiende grunner for å la seg operere. Og er man i tvil er det vårt råd å la det være.
Her finner du priser på brystforstørrelse ved Teres Klinikken Bodø
Andre brystoperasjoner ved Teres Klinikken Bodø
Brystforstørrelse i Tromsø
|
